Tanken om en frikirke på Randaberg ble født rundt midten av 90-tallet. Stavanger menighet hadde arbeidet med å starte nye menigheter. Bryne Frikirke ble etablert i 1984, Riska i 1987 og så fulgte Sandnes, Klepp og Valberget.
Så kom A. Bruno Jakobsen - daværende øverste leder i Frikirken, og satte en finger i magen på Tor Torsøy og sa: «Du, har du tenkt på at Randaberg er en av de største kommunene i landet uten en frimenighet?»
Høsten 1999 satte en vekstgruppe på Randaberg seg et bønne og arbeidsmål at en ny menighet skulle dannes i et fem-års perspektiv.
Våren 2001 ble tankene om et målrettet menighetsprosjekt på Randaberg formulert og en prosjektgruppe ble etablert med Ove Nybø som menighetsarbeider. Det ble satt opp klare mål:
Fokuset har hele tiden vært på at vi ikke primært er interessert i å få vekst ved at folk bytter menighet, men ved at folk som ikke kjenner Jesus skal få møte ham.
I begynnelsen holdt vi gudstjenester på Bankloftet i Randaberg. Deretter var vi en periode på Bersageltun, før vi igjen kom tilbake til det nyoppussede Landsbyloftet i sentrum.
En viktig del av historikken er også Romania-innsamlingene, mer om det her.
Først i 2015 tok vi steget fullt ut og ble offisielt en selvstendig lokalmenighet innen Den Evangelisk Lutherske Frikirken. Lokalene våre har fra da av vært på Håland bedehus.
Pastorer:
Vi gleder oss til fortsettelsen, og til å se hva Gud vil gjøre i, og rundt Randaberg!